CHRISTINA DAHL QUARTET
Her er en norsk anmeldelse af mit nye album, Quintesse:
Den danske saksofonisten Christina Dahl har siden sin platedebut med «From this Time Forward» i 1995, vært en av de saksofonister som har spillt mest rundt om i de små jazzklubbene i Danmark, og på den måten bygd opp et trofast publikum. Hun har utgitt godt over ti album siden debuten, både i eget navn, sammen med Sophisticated Ladies og med eksmannen Carsten Dahl. På sin nyeste utgivelse jobber hun med sin faste kvartett bestående av gitaristen Niclas Knudsen, som blant annet er kjent fra Ibrahim Electric, bassisten og cellisten Niels Bo Davidsen som spiller med alle modernistene i Danmark, og trommeslageren Espen Laub von Lillenskjold.
Vi får åtte komposisjoner laget av Dahl, og allerede fra første tone, hvor gitarist Knudsen spiller noen lange toner med sterk bluesfeeling, føler jeg at Dahl er på vei inn i et litt nytt musikalsk landskap. Og det virker som at hun har nytt godt av sitt musikalske samarbeid med de tre andre. Det føles som om alle musikerne nå føler seg trygge på hverandre, og kan løse opp ideene så de kan flyte fritt mellom musikerne. Musikken har fått en mere moderne form, særlig på grunn av Knudsens gitarspill, og med Davidsens elektriske bass og cello, løftes musikken til nye høyder.
De fleste av komposisjonene er i ballade- eller midtempo, og Dahls saksofonspill er neddempet og sart. Hør for eksempel på den nydelige «Stepless Steps», som er en komposisjon som kunne gått rett inn på flere av de beste ECM-produksjonene, hvor samspillet mellom Dahl og Davidsens cello er nydelig. Eller den påfølgende, «Breatless Octavia», som sammen med sjettesporet «Sighns & Signals» og det sjuende sporet «Slowly Slide» er platens mest moderne og eksperimentelle komposisjoner, hvor bandet går en litt annen vei og beveger seg langt inne i det friere landskapet, noe som virkelig kler denne kvartetten. Og som oppsummering, gjør de den nydelige «The Scream in the Shrine», hvor kommunikasjonen i introen mellom Knudsen og Dahl er fremragende, før det hele utvikler seg til platas nydeligste spor, og en låt de fleste ECM-musikere nok vil misunne de fire. Dette er en låt som lke gjerne kunne vært gjort av Bill Frisell, på grunn av Knudsens minimalistiske og fine gitarspill, men med Dahls saksofon i toppen og von Lillenskjold og Davidsens bakgrunn blir dette allikevel noe helt eget.
Det er noe ECMsk over det meste av musikken de serverer på platen. Kanskje er det på grunn av de dyktige musikantene Dahl omgir seg med, og hennes eget spill er hele veien smakfullt og deilig å lytte til. Det er aldri en tone for lite eller for mye. Hele produksjonen viser fire musikere som forstår hverandre og som har et ens mål for hvor de vil med musikken.
Jan Granlie, Salt Peanuts
Her er en anmeldelse skrevet af George W. Harris
(www.jazzweekly.com/2019/08/christina-dahl-quartet-quintesse/)
Soft toned and breathy tenor saxist Christina Dahl creates Givenchy impressions with her team of Niclas Knudsen/g, Nils Bosse Davidsen/cel-eb and Espen Laub von Lillienskjold/dr-perc. The eight tunes are soft and brooding themes, with sighing sax and brooding bows on pieces such as “Invisible Whispering” the chamber’d “Clarity” and the Bartokian “Slowly Slide.” Daviden’s electric bass line adds texture to the soft “Quintesse” and cadences with Lillienskjold’s military taps on “Breathless Octavia” with a gorgeous canter for “Signs and Signals.” More wisps and fog than The Hound of the Baskervilles.”
Og her en anmeldelse skrevet af Ivan Rod:
(https://www.ivanrod.dk/2019/06/28/christina-dahl-quartet-quintesse/)
Det er fem år siden, Christina Dahl Quartet sidst lod høre fra sig. Da kapelmesteren i 2014 udsendte Life’s Carousel, bestod hendes kvartet foruden saxofonisten selv af guitaristen Niclas Knudsen, bassisten Jesper Lundgaard og trommeslageren Espen Laub von Lillienskjold. I hendes aktuelle kvartet er Jesper Lundgaard blevet erstattet af Nils Bosse Davidsen. De øvrige går igen, om jeg så må sige. Men musikken? Den er blevet mere ekspressiv, energisk og eksplosiv. Mere elektrificeret. Uforudsigelig, faktisk. Og ikke kun i kraft af Niels Bosse Davidsens medvirken, men dog også i kraft af den! Og energien? Den klæder helt generelt musikken, som på Quintesse i lange stræk er som indplaceret midt imellem den ekspressive instrumentaljazz og den psykedeliske, el-guitar- og saxofonbaserede rock. Musikken – som helt og holdent er skrevet af Christina Dahl herself – er dynamisk, mange facetteret, sansemættet, men også stadig klart lyrisk og luftig. Christina Dahls eget bidrag fremstår f.eks. inderligt og varmt. Og de tre sidemens bidrag som veltrimmet og velproportioneret. Derfor er Quintesse også et af de hidtil bedste udspil fra saxofonistens side.